Energieffektivisering i boliger

I mange boliger kan selv enkle og rimelige tiltak gi gode bidrag til energisparing. Dette merkes fort på privatøkonomien. Større tiltak krever mer planlegging og investering, men er ofte lønnsomme over tid. Den billigste energien er den du ikke bruker!

Det er  et stort potensial for energieffektivisering og omlegging til fornybar energi i boliger. Dette er spesielt knyttet til oppvarming, men det er også en rekke andre måter du kan redusere energibruken på.

Hva brukes energien til?

Energibruken til oppvarming er normalt 60-70 % av den totale energibruken for eldre, dårlig isolerte boliger, mens andelen er 30-55 % for nye og godt isolerte boliger. Det vil si at potensialet for omlegging til andre energikilder enn elektrisitet er størst i eksisterende boliger.

Grovt sett kan energibesparelsene fordeles på tre grupper:

• 1/3 av energibesparelsene kan oppnås ved å endre vaner knyttet til energibruk
• 1/3 av energibesparelsene kan oppnås ved enkle service- og vedlikeholdstiltak og lave investeringer på tekniske installasjoner som varmtvannsforsyning og tappearmaturer, belysningsanlegg, husholdnings- og elektriske apparater, oppvarming, vinduer og ventilasjonsanlegg
• 1/3 av energibesparelsene vil kreve mer omfattende tiltak som etterisolering, utskifting av vinduer/dører etc

Ved å gjennomføre energireduserende tiltak i din bolig vil du både få en bedre privatøkonomi og bidra til reduserte klimagassutslipp.

Moderne energieffektive materialer som gir godt inneklima og lav miljøbelastning er en forutsetning for en bærekraftig utvikling.

Følg plusshusprosjektet i porebetong: www.sologvind.no

Solfanger i kombinasjon med ved

På samme måte som solceller utnytter en solfanger varmen fra solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet, brukes solfangere til å varme opp vann. Solenergi er den mest klimavennlige energien du kan bruke.

Økt bruk av solenergi

Utnyttelse av solenergi har til nå vært lav i Norge sammenlignet med våre naboland og Europa for øvrig. Solinnstrålingen i syd-Norge ligger på årsbasis kun 20 % under nivået for nordlige deler av sentral-Europa. Det er derfor ikke slik at det er for lite sol i Norge til å dra nytte av solceller og solfangere.

Det er forventet at utnyttelse av solenergi vil øke betraktelig i årene fremover, spesielt i forbindelse med nye boligkonsepter som lavenergihus og passivhus. Også ved rehabilitering er det stadig flere som velger solenergi som alternativ. Dette vil bidra til å øke antallet leverandører og bedre tilgangen på ulike løsninger.

Til varmtvann og boligoppvarming

Solfangere øker temperaturen på varmtvannet slik at du reduserer behovet for annen energi til oppvarming av vannet.

Det finnes i hovedsak to typer solfangere som er egnet til norske boliger: Plane solfangere og vakuumrør. Begge typene varmer opp vann direkte eller indirekte. Vannet kan bruk som tappevann eller til oppvarming av boligen gjennom et system for vannbåren varme. Det kan også f.eks. brukes til oppvarming av svømmebasseng.

3-4 m² solfanger er nok til å dekke 50 % av gjennomsnittsfamilies varmtvannsbehov. Med
15-20 m² kan du dekke cirka 30 % av boligens totale energibehov. Når anlegget først er installert, er solenergien både en gratis og fornybar energikilde. Du bidrar derfor til å spare klimaet. Solpanel krever også lite tilsyn og vedlikehold.

Den nye tekniske forskriften av 2007 krever at omkring halvparten av energibehovet til oppvarming av vann og bolig skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn strøm og olje/gass.En solfanger kan bidra til at kravet oppfylles.

Når en effektiv solfanger kombineres med en rentbrennende vedovn med vannkappe vil 80-100% av boligens oppvarmingsbehov lett dekkes av slike hybrid løsninger.

Fremtidens løsninger er ikke alene basert på kun ny teknologi, men å utnytte  eksisterende teknologi på en smartere måte en vi gjør i dag. Den orginale kakkelovnen ble patentert i 1776, og en moderne versjon som varmer opp vann i kombinasjon med solfanger finnes tilgjengelig i dag, og brukes med stort hell i bla. Sverige.  I Norge kjenner vi kun til vårt eget prosjekt: www.sologvind.no som benytter denne løsningen i en enebolig.

Produksjon av vindkraft

En vindturbin består av tårn, turbinblader og maskinhus/nacelle med generator, gir og kontrollsystem. Vinden setter turbinbladene i bevegelse, på samme måte som en flyvinge i bevegelse løfter et fly.

Energi overføres fra turbinen via drivakselen til en generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi som overføres videre via transformator ut på elektrisitetsnettet.

Avstanden fra bakken til navet kalles navhøyden. Rotordiameteren, det vil si diameteren i det arealet bladene sveiper over, er typisk den samme eller litt større enn navhøyden. Dette forholdet gir en god funksjonell og estetisk balanse mellom de ulike delene av vindturbinen. I skogområder er diameteren mindre enn tårn/navhøyden.

Det finnes en rekke forskjellig typer vindturbiner på markedet. Den klart vanligste typen er den horisontalakslede som består av et tårn, et maskinhus (nacelle) som er plassert på toppen av tårnet og rotor med tre blader som er festet til nacellen. Nacellen, normalt plassert oppstrøms vindretningen, kan vris etter vindens retning, enten ved hjelp av elektriske motorer eller ved hjelp av vinden.

Prinsippskisse for vindturbin (klikk på figuren for større versjon). Illustrasjon: Kim Brantenberg

Hvor mye elektrisitet produserer en vindturbin? En 3 MW vindturbin med en årlig brukstid på 2 139 timer (norsk snitt i 2008) produserer 6, 4 GWh/år. Dette er nok til å dekke energibehovet til 321 norske husstander (gjennomsnittlig energiforbruk er 20 000 kWh/år).

I nyere tid har små vertikale vinturbiner tatt rollen som "hustandsvindmøllen" den krever minimalt med vedlikehold, har et lavt tyngdepunkt, gir praktisk talt ingen støy eller flimring og kan settes direkte på hustak eller lignende. Typisk monteringshøyde ligger mellom 11-16 meter, og standard effekten fra 4KW til 11KW.

 

Slike vindmøller produserer elektrisk kraft fra 2,5m/s og en 4k modell leverer 9000kwh årlig under middels gode forhold.

 

Les mer om Vertikal Vindmølle: Plusshusprosjekt www.sologvind.no

 

Tips til mer miljøvennlig oppvarming

• Bytt ut oljebrenneren med biopelletsbrenner
• Skift fra oljekjel til pelletskjel eller varmepumpe
• Erstatt parafinkaminen med pelletskamin, varmepumpe eller en rentbrennende vedovn
• Velg varmtvannsbereder eller varmesentral forberedt for ulike energikilder
• Velg pelletskaminer og vedovner som også varmer vannet
• Monter solfangere for oppvarming av rom og vann
• Installer et balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning.
• Monter varmeveksler på avløp fra dusj og vaskemaskiner

Eksempel på hybrid løsning der både sol, ved og vann inngår i en helhetlig løsning. Solfangeren står for 60% av oppvarmingsbehovet for boligen og forbruksvann, den spesielle kakkelovnen med vannkappe gir 20-24 kw varme og sørger for resterende. Med gode akumulator tanker vil det være nok med 2-3 fyringsrunder pr uke. Varmepumpen betegnes i et slikt system som en ren reserveløsning.

Denne løsningen benyttes av plusshusprosjektet på Skåtøy / Kragerø. For mer informasjon se: www.sologvind.no

Solfanger er best egnet for deg som:

• Ønsker en miljøvennlig oppvarmingskilde
• Har et energiforbruk over 20 000 kWh per år
• Bor i en husstand som bruker mye varmt vann
• Er i ferd med å planlegge rehabilitering eller vil bygge nytt
• Likevel skal skifte varmtvannsbereder
• Ønsker et automatisk oppvarmingssystem med lite vedlikehold

 

Viktig å tenke på

Før du investerer er det viktig å vurdere i hvilken grad din bolig er egnet for bruk av solfangere. Det er viktig at du velger en løsning som er tilpasset boligen.
En solfanger samler mest solenergi hvis den hele tiden er rettet direkte mot sola, det vil si at den bør plasseres på tak eller vegg sydvendt. Den må monteres i en gunstig vinkel i forhold til gjennomsnittlig solinnstråling.

Du må også et egnet rom til plassering av varmesentral og vanntank.
Et anlegg for varmtvannsproduksjon bør ha solfangere på sydvendt tak med hellingsvinkel på minst 30 grader. Et kombinert anlegg for tappevann og romoppvarming med stor solfangerflate bør fortrinnsvis ha en hellingsvinkel på 45 grader eller mer.

(Kilde: Enova)

Enebolig med stort solfangeranlegg:

Plusshusprosjekt i Kragerø / Skåtøy

Kilde: www.sologvind.no

Alternativer til elektrisk og fossil oppvarming

Moderne vedovner, pelletskaminer og varmepumper er klimavennlige alternativ til elektrisk og fossil oppvarming. Vannbåren varme gir høy komfort og redusert energibruk.

Grunnleggende tiltak knyttet til bruk av alternative varmekilder gjøres ofte i forbindelse med oppussing eller rehabilitering. Mange tiltak er likevel også aktuelle selv om du ikke skal gjøre større endringer i boligen.

Illustrasjonen viser plusshusprosjektet i
Kragerø / Skåtøy.

Kilde: www.sologvind.no

Plusskundeordningen

Denne ordningen retter seg mot såkalte plusskunder. NVE definerer plusskunder som følger:

Sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som normalt ikke overstiger eget forbruk, men som i enkelte driftstimer har overskudd av kraft som kan mates inn i nettet. Produksjonsenheter hvor det kreves omsetningskonsesjon eller sluttbrukere med produksjon som også leverer elektrisk energi til andre sluttbrukere, er ikke omfattet av ordningen for plusskunder (NVE).

I mars 2010 ble det vedtatt dispensasjon fra forskrift 302 om økonomisk og teknisk rapportering fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dispensasjonen gjør det enklere for en sluttbruker å bli  plusskunde siden man da blant annet ikke trenger å inngå en balanseavtale med Statnett, noe som normalt kreves av alle kraftprodusenter som leverer strøm inn på nettet. Plusskunder er i utgangspunktet så små kraftprodusenter at omsetningskonsesjon vil anses åpenbart unødvendig.

For å bli plusskunde må man forespørre sitt lokale nettselskap (områdekonsesjonær). Ordningen er per i dag frivillig for begge parter. Dersom enighet oppnås, vil nettselskapet kjøpe overskuddskraften fra kunden.

 Plusskunden kan ikke selv videreselge kraften til andre sluttbrukere eller delta i engrosmarkedet. Som plusskunde opprettholdes normale rettigheter og plikter til leverings- og spenningskvalitet, leveringsplikt, tilknytningsplikt, anleggsbidrag med mer.

Det lokale nettselskapet kan på denne bakgrunn sette nødvendige krav til tilknytningen som sikrer deres anlegg og samtidig er i tråd med lover og forskrifter.

Plusskundene blir avkrevd kostnadene for nødvendig måleutstyr som registrerer kraftmengden som leveres til nettet.
Prisen for denne overskuddskraften blir fastsatt i en egen avtale mellom plusskunde og nettselskap. NVE foreslår at prisen burde reflektere markedsprisen på kraft i det aktuelle området, men det er ingen direkte føringer på hvordan prisen skal beregnes.

Uavhengig av plusskundeordningen vil sluttkunder som etablerer en form for produksjon måtte ha en måler med timesoppløsning som måler både innmating på og uttak. (Energi Norge). Dersom det ikke oppnås enighet mellom nettselskap (områdekonsesjonær) og sluttbruker om at kunden skal behandles som plusskunde, må det i tillegg til måleutstyr som registrerer overskuddskraft, installeres måling av brutto produksjonen. Kostnaden for begge målerne bør inngå i anleggsbidraget (dekkes av kunden).

Plusskundeordningen omfatter per i dag ikke kunder som produserer mer enn de forbruker i løpet av et år. Slike aktører vil måtte inngå en balanseavtale med Statnett eller med en balanseansvarlig. Dersom det er tvil om anlegget har konsesjonsplikt bestemmes dette av NVE.

Plusskundeordningen vurderes endret fra en frivillig ordning til en pliktig ordning for områdekonsesjonærens side så lenge anlegget oppfyller kravene. For ytterligere informasjon og eventuelle endringer av denne ordningen se NVEs nettsider, www.nve.no.

Følg plusshusprosjektet i Kragerø på Skåtøy:

www.sologvind.no