fredag 5. april 2013

Energieffektivisering i boliger

I mange boliger kan selv enkle og rimelige tiltak gi gode bidrag til energisparing. Dette merkes fort på privatøkonomien. Større tiltak krever mer planlegging og investering, men er ofte lønnsomme over tid. Den billigste energien er den du ikke bruker!

Det er  et stort potensial for energieffektivisering og omlegging til fornybar energi i boliger. Dette er spesielt knyttet til oppvarming, men det er også en rekke andre måter du kan redusere energibruken på.

Hva brukes energien til?

Energibruken til oppvarming er normalt 60-70 % av den totale energibruken for eldre, dårlig isolerte boliger, mens andelen er 30-55 % for nye og godt isolerte boliger. Det vil si at potensialet for omlegging til andre energikilder enn elektrisitet er størst i eksisterende boliger.

Grovt sett kan energibesparelsene fordeles på tre grupper:
  • 1/3 av energibesparelsene kan oppnås ved å endre vaner knyttet til energibruk
  • 1/3 av energibesparelsene kan oppnås ved enkle service- og vedlikeholdstiltak og lave investeringer på tekniske installasjoner som varmtvannsforsyning og tappearmaturer, belysningsanlegg, husholdnings- og elektriske apparater, oppvarming, vinduer og ventilasjonsanlegg
  • 1/3 av energibesparelsene vil kreve mer omfattende tiltak som etterisolering, utskifting av vinduer/dører etc
Ved å gjennomføre energireduserende tiltak i din bolig vil du både få en bedre privatøkonomi og bidra til reduserte klimagassutslipp.

Moderne energieffektive materialer som gir godt inneklima og lav miljøbelastning er en forutsetning for en bærekraftig utvikling.

Følg plusshusprosjektet i porebetong: www.sologvind.no

Solfanger i kombinasjon med ved





På samme måte som solceller utnytter en solfanger varmen fra solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet, brukes solfangere til å varme opp vann. Solenergi er den mest klimavennlige energien du kan bruke.

Økt bruk av solenergi

Utnyttelse av solenergi har til nå vært lav i Norge sammenlignet med våre naboland og Europa for øvrig. Solinnstrålingen i syd-Norge ligger på årsbasis kun 20 % under nivået for nordlige deler av sentral-Europa. Det er derfor ikke slik at det er for lite sol i Norge til å dra nytte av solceller og solfangere.

Det er forventet at utnyttelse av solenergi vil øke betraktelig i årene fremover, spesielt i forbindelse med nye boligkonsepter som lavenergihus og passivhus. Også ved rehabilitering er det stadig flere som velger solenergi som alternativ. Dette vil bidra til å øke antallet leverandører og bedre tilgangen på ulike løsninger.

Til varmtvann og boligoppvarming

Solfangere øker temperaturen på varmtvannet slik at du reduserer behovet for annen energi til oppvarming av vannet.

Det finnes i hovedsak to typer solfangere som er egnet til norske boliger: Plane solfangere og vakuumrør. Begge typene varmer opp vann direkte eller indirekte. Vannet kan bruk som tappevann eller til oppvarming av boligen gjennom et system for vannbåren varme. Det kan også f.eks. brukes til oppvarming av svømmebasseng.

3-4 m2 solfanger er nok til å dekke 50 % av gjennomsnittsfamilies varmtvannsbehov. Med
15-20 m2 kan du dekke cirka 30 % av boligens totale energibehov. Når anlegget først er installert, er solenergien både en gratis og fornybar energikilde. Du bidrar derfor til å spare klimaet. Solpanel krever også lite tilsyn og vedlikehold.

Den nye tekniske forskriften av 2007 krever at omkring halvparten av energibehovet til oppvarming av vann og bolig skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn strøm og olje/gass.En solfanger kan bidra til at kravet oppfylles.

Når en effektiv solfanger kombineres med en rentbrennende vedovn med vannkappe vil 80-100% av boligens oppvarmingsbehov lett dekkes av slike hybrid løsninger.

Fremtidens løsninger er ikke alene basert på kun ny teknologi, men å utnytte  eksisterende teknologi på en smartere måte en vi gjør i dag. Den orginale kakkelovnen ble patentert i 1776, og en moderne versjon som varmer opp vann i kombinasjon med solfanger finnes tilgjengelig i dag, og brukes med stort hell i bla. Sverige.  I Norge kjenner vi kun til vårt eget prosjekt: www.sologvind.no som benytter denne løsningen i en enebolig.

Produksjon av vindkraft

En vindturbin består av tårn, turbinblader og maskinhus/nacelle med generator, gir og kontrollsystem. Vinden setter turbinbladene i bevegelse, på samme måte som en flyvinge i bevegelse løfter et fly.
Energi overføres fra turbinen via drivakselen til en generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi som overføres videre via transformator ut på elektrisitetsnettet.

Avstanden fra bakken til navet kalles navhøyden. Rotordiameteren, det vil si diameteren i det arealet bladene sveiper over, er typisk den samme eller litt større enn navhøyden. Dette forholdet gir en god funksjonell og estetisk balanse mellom de ulike delene av vindturbinen. I skogområder er diameteren mindre enn tårn/navhøyden.

Det finnes en rekke forskjellig typer vindturbiner på markedet. Den klart vanligste typen er den horisontalakslede som består av et tårn, et maskinhus (nacelle) som er plassert på toppen av tårnet og rotor med tre blader som er festet til nacellen. Nacellen, normalt plassert oppstrøms vindretningen, kan vris etter vindens retning, enten ved hjelp av elektriske motorer eller ved hjelp av vinden.
Prinsippskisse for vindturbind
Prinsippskisse for vindturbin (klikk på figuren for større versjon). Illustrasjon: Kim Brantenberg
Hvor mye elektrisitet produserer en vindturbin? En 3 MW vindturbin med en årlig brukstid på 2 139 timer (norsk snitt i 2008) produserer 6, 4 GWh/år. Dette er nok til å dekke energibehovet til 321 norske husstander (gjennomsnittlig energiforbruk er 20 000 kWh/år).


I nyere tid har små vertikale vinturbiner tatt rollen som "hustandsvindmøllen" den krever minimalt med vedlikehold, har et lavt tyngdepunkt, gir praktisk talt ingen støy eller flimring og kan settes direkte på hustak eller lignende. Typisk monteringshøyde ligger mellom 11-16 meter, og standard effekten fra 4KW til 11KW.
 
Slike vindmøller produserer elektrisk kraft fra 2,5m/s og en 4k modell leverer 9000kwh årlig under middels gode forhold.
 
Les mer om Vertikal Vindmølle: Plusshusprosjekt www.sologvind.no
 

Tips til mer miljøvennlig oppvarming

  • Bytt ut oljebrenneren med biopelletsbrenner
  • Skift fra oljekjel til pelletskjel eller varmepumpe
  • Erstatt parafinkaminen med pelletskamin, varmepumpe eller en rentbrennende vedovn
  • Velg varmtvannsbereder eller varmesentral forberedt for ulike energikilder
  • Velg pelletskaminer og vedovner som også varmer vannet
  • Monter solfangere for oppvarming av rom og vann
  • Installer et balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning.
  • Monter varmeveksler på avløp fra dusj og vaskemaskiner



Eksempel på hybrid løsning der både sol, ved og vann inngår i en helhetlig løsning. Solfangeren står for 60% av oppvarmingsbehovet for boligen og forbruksvann, den spesielle kakkelovnen med vannkappe gir 20-24 kw varme og sørger for resterende. Med gode akumulator tanker vil det være nok med 2-3 fyringsrunder pr uke. Varmepumpen betegnes i et slikt system som en ren reserveløsning.

Denne løsningen benyttes av plusshusprosjektet på Skåtøy / Kragerø. For mer informasjon se: www.sologvind.no

Solfanger er best egnet for deg som:

  • Ønsker en miljøvennlig oppvarmingskilde
  • Har et energiforbruk over 20 000 kWh per år
  • Bor i en husstand som bruker mye varmt vann
  • Er i ferd med å planlegge rehabilitering eller vil bygge nytt
  • Likevel skal skifte varmtvannsbereder
  • Ønsker et automatisk oppvarmingssystem med lite vedlikehold

 

Viktig å tenke på

Før du investerer er det viktig å vurdere i hvilken grad din bolig er egnet for bruk av solfangere. Det er viktig at du velger en løsning som er tilpasset boligen.
En solfanger samler mest solenergi hvis den hele tiden er rettet direkte mot sola, det vil si at den bør plasseres på tak eller vegg sydvendt. Den må monteres i en gunstig vinkel i forhold til gjennomsnittlig solinnstråling.

Du må også et egnet rom til plassering av varmesentral og vanntank.
Et anlegg for varmtvannsproduksjon bør ha solfangere på sydvendt tak med hellingsvinkel på minst 30 grader. Et kombinert anlegg for tappevann og romoppvarming med stor solfangerflate bør fortrinnsvis ha en hellingsvinkel på 45 grader eller mer.

(Kilde: Enova)









Enebolig med stort solfangeranlegg:

Plusshusprosjekt i Kragerø / Skåtøy

Kilde: www.sologvind.no

Alternativer til elektrisk og fossil oppvarming

Moderne vedovner, pelletskaminer og varmepumper er klimavennlige alternativ til elektrisk og fossil oppvarming. Vannbåren varme gir høy komfort og redusert energibruk.

Grunnleggende tiltak knyttet til bruk av alternative varmekilder gjøres ofte i forbindelse med oppussing eller rehabilitering. Mange tiltak er likevel også aktuelle selv om du ikke skal gjøre større endringer i boligen.



Illustrasjonen viser plusshusprosjektet i
Kragerø / Skåtøy.

Kilde: www.sologvind.no

Plusskundeordningen

Denne ordningen retter seg mot såkalte plusskunder. NVE definerer plusskunder som følger:

Sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som normalt ikke overstiger eget forbruk, men som i enkelte driftstimer har overskudd av kraft som kan mates inn i nettet. Produksjonsenheter hvor det kreves omsetningskonsesjon eller sluttbrukere med produksjon som også leverer elektrisk energi til andre sluttbrukere, er ikke omfattet av ordningen for plusskunder (NVE).
I mars 2010 ble det vedtatt dispensasjon fra forskrift 302 om økonomisk og teknisk rapportering fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dispensasjonen gjør det enklere for en sluttbruker å bli  plusskunde siden man da blant annet ikke trenger å inngå en balanseavtale med Statnett, noe som normalt kreves av alle kraftprodusenter som leverer strøm inn på nettet. Plusskunder er i utgangspunktet så små kraftprodusenter at omsetningskonsesjon vil anses åpenbart unødvendig.

For å bli plusskunde må man forespørre sitt lokale nettselskap (områdekonsesjonær). Ordningen er per i dag frivillig for begge parter. Dersom enighet oppnås, vil nettselskapet kjøpe overskuddskraften fra kunden.

 Plusskunden kan ikke selv videreselge kraften til andre sluttbrukere eller delta i engrosmarkedet. Som plusskunde opprettholdes normale rettigheter og plikter til leverings- og spenningskvalitet, leveringsplikt, tilknytningsplikt, anleggsbidrag med mer.

Det lokale nettselskapet kan på denne bakgrunn sette nødvendige krav til tilknytningen som sikrer deres anlegg og samtidig er i tråd med lover og forskrifter.

Plusskundene blir avkrevd kostnadene for nødvendig måleutstyr som registrerer kraftmengden som leveres til nettet.
Prisen for denne overskuddskraften blir fastsatt i en egen avtale mellom plusskunde og nettselskap. NVE foreslår at prisen burde reflektere markedsprisen på kraft i det aktuelle området, men det er ingen direkte føringer på hvordan prisen skal beregnes.

Uavhengig av plusskundeordningen vil sluttkunder som etablerer en form for produksjon måtte ha en måler med timesoppløsning som måler både innmating på og uttak. (Energi Norge). Dersom det ikke oppnås enighet mellom nettselskap (områdekonsesjonær) og sluttbruker om at kunden skal behandles som plusskunde, må det i tillegg til måleutstyr som registrerer overskuddskraft, installeres måling av brutto produksjonen. Kostnaden for begge målerne bør inngå i anleggsbidraget (dekkes av kunden).

Plusskundeordningen omfatter per i dag ikke kunder som produserer mer enn de forbruker i løpet av et år. Slike aktører vil måtte inngå en balanseavtale med Statnett eller med en balanseansvarlig. Dersom det er tvil om anlegget har konsesjonsplikt bestemmes dette av NVE.

Plusskundeordningen vurderes endret fra en frivillig ordning til en pliktig ordning for områdekonsesjonærens side så lenge anlegget oppfyller kravene. For ytterligere informasjon og eventuelle endringer av denne ordningen se NVEs nettsider, www.nve.no.




Følg plusshusprosjektet i Kragerø på Skåtøy:

www.sologvind.no

Fremtidens bærekraftige bygg

 



Fremtidsrettet og bærekraftig bygging har betydning for planleggingen og utførelsen av et bygg med hensyn til økologi og miljø. Til morgendagens bygg må bygningsmaterialene bidra til et energieffektivt bygg som er fritt for skadestoffer og har lang levetid. Ytong porebetong, Silka kalksandstein og Ytong Multipor mineralske isolasjonsplater er de riktige byggematerialene for å oppnå dette: Intelligent og økologisk gjennomtenkt fra starten. Fra utvinning og fremstilling av råstoffet til bruk til fremtidig nedbryting.

Grunnstoffene til Ytong porebetong, Silka kalksandstein og Ytong Multipor mineralske isolasjonsplater er sand, kalk og vann – helt naturlige råstoffer. De finnes på størstedelen av jordoverflaten, og er så godt som umulig å bruke opp. Utvidelsen av råstoffene skjer langsomt, slik at miljøet og naturens naturlige balanse ikke blir påvirket.


På grunn av økende interesse for økologisk gjennomtenkte produkter, oppfyller Ytong porebetong, Silka kalksandstein og Ytong Multipor mineralske isolasjonsplater miljødeklarasjonen basert på den internasjonale standarden ISO 14025. Sertifiseringen bekrefter at Ytong og Silka produktene er fri for skadestoffer og ikke avgir helsefarlige utslipp, samt sikrer en positiv økobalanse. De innovative Ytong Multipor mineralske isolasjonsplatene har videre blitt tildelt "natureplus"-sertifikatet. Dette sertifikatet dokumenterer at produktene oppfyller de strengeste økologiske krav som kan stilles til byggematerialer.

Plusshusprosjektet i Kragerø på Skåtøy har valgt Ytong porebetong so mhovedmateriale i sitt bygg. Les mer om prosjektet: www.sologvind.no




Porebetong.

torsdag 4. april 2013

Energibruken i bygg kan effektiviseres mer enn 40 prosent

Norske boliger og næringsbygg bruker i dag over 80TWh energi hvert år. Enovas potensial- og barrierestudie har beregnet at det er mulig å redusere energibruken med 32,9TWh.

Det er laget mange utredninger om energieffektivisering innenfor byggsektoren. Det som skiller denne rapporten fra andre rapporter er at man legger til grunn en nedenfra-og-opp-analyse. Det betyr at rapporten tar utgangspunkt i bygningsmassens faktiske tilstand, hvor det skilles mellomulike bygningstyper og byggeår, og ikke et gjennomsnitt.

Det som skiller analysen av potensialer og barrierer som presenteres i denne rapporten fra tidligere rapporter er i hovedsak fire elementer:

1. Bygningsmassens faktiske tilstand er kartlagt.
2. Ulike potensialer – det er vesentlig forskjell på de teoretiske, tekniske, økonomiske og reelle mulighetene for energieffektivisering.
3. Beslutningstakernes ståsted – analysene er basert på de faktiske beslutningene som markedsaktørene står overfor, og tiltakene er koblet til konkrete bygningsmodeller.
4. Rammeverk for å forstå barrierene - det presenteres et teoretisk rammeverk for å forstå barrierer. Dette gjelder barrierene hver for seg, hvordan de påvirker hverandre og hvilken kontekst de skal forstås i.

Rapporten identifiserer et betydelig potensial for å redusere mengden levert energi som kreves til norske bygninger i dag. Det skilles mellom det som er teknisk mulig og hvor mye av dette som kan utløses og samtidig gi en positiv økonomisk avkastning.

Levert energi som målemetode

I beregningene er levert energi brukt som målemetode og det er også tatt med energi brukt til kjøling. I TEK 10 brukes netto energi som målemetode, og med denne metoden beregnes ikke gevinsten av å ha et effektivt varmeanlegg. Det er derfor både riktig og fornuftig å bruke levert energi som målemetode. Dette er også målemetoden som brukes ved energimerking av bygninger.

Varmepumper lønnsomt i boliger

Det er for boliger beregnet at det ikke vil være lønnsomt med en oppgradering til TEK 10 nivå med en energipris lavere enn 1,4 kroner. Det kan likevel være lønnsomt å gjennomføre enkelttiltak og det lønnsomme potensialet her er beregnet til 2,4TWh. Det fremheves at luft/luft varmepumper er lønnsomme for de fleste småhus og eneboliger. Energieffektiviseringspotensialet med varmepumper er beregnet til om lag 2,5TWh.

Alle rapportene kan lastes ned fra Enova   (artikkel kilde)

Om arkitektur, miljø, bærekraftig utvikling og plusshus prosjekter: www.sologvind.no

Eksempel på bærekraftig materialbruk:

Miljøbevisst i dagliglivet

I tillegg til det vi bidrar med i direkte energiforbruk, er det også andre ting hver enkelt av oss kan gjøre for å bidra til et bedre klima. De tre viktigste områdene er:
  • vær en bevisst forbrker og kjøp miljøvennlige produkter
  • unngå unødvendig bruk og kast av ting
  • vær flink til kildesortering og gjenbruk

Gode eksempler på bærekraftig boligbygg

Har du flere gode eksempler? Tips oss gjerne på: www.sologvind.no

Bærekraftig utvikling i bygg Filmer og reportasjer

Nyttige verktøy og veiledere i prosjektering av energi- og klimavennlige bygg

Filmer om klimautfordringene

Filmer om klimautfordringene

Energibruk i boligen

Boliger er det området der vi bruker mest energi. Nærmere 70 % av energiforbruket er elektrisitet, og over 25 % prosent er biobrensel – i hovedsak ved. Andelen av fossilt brensel (olje og parafin) er på rundt 5 % (tall fra 2007).

Energiforbruket i husholdningene målt pr innbygger er høyere i Innlandet enn landsgjennomsnittet. Dette gjelder selv om tallene er justert i forhold til blant annet klimatiske forhold og boforhold.
Ca 60 % av forbruket pr husholdning går til oppvarming av boligen.

Elektrisk utstyr og belysning utgjør ca 20 %, mens oppvarming av vann og annet står for de resterende 20 %.

Gjennom utbedring av boligen, overgang til nye energikilder og et bevisst forhold til bruk av energi kan energiforbruket og kostnadene reduseres betraktelig. Selv relativt enkle tiltak kan gi merkbare resultater.

Vi mener det er realistisk å redusere energiforbruk med minst 60% i enhver bolig. Hva er ditt beste tilltak?


Følg også plusshusprosjektet på Skåtøy i Kragerø: www.sologvind.no


Nyttige linker Passivhus og lavenergihus


Følg med på våre web sider: www.sologvind.no  og tips oss gjerne om gode web ressurser.

Støtteordninger for energi- og klimavennlige bygg

Enova her et eget delprogram innen bygg for økonomisk støtte til forbildeprosjekter. Støtten innebærer også rådgivning og workshops for passivhusbygging. Husbanken har egne støtteordninger for energi- og klimavennlige bygg

Se hele oversikten her: http://sologvind.no/tilskuddsordninger

Sol og Vind først ute med Plusshus i Norge

Sol og Vind prosjekterte et plusshus allerede i 2008. På den tiden trodde ingen at det var mulig å få til noe slikt i Norge, og det fantes få eller ingen bevis på at det motsatte var tilfellet. Etterhvert kom rapporten fra ZERO i 2009, og andre studier har fulgt etter og bekreftet at Plusshus er en realistisk gjennomførbar standard som er mulig å få til i Norge.

Det opprinnelige prosjektet bestod i å rehabilitere en enebolig fra 1922 til plusshus standard ved hjelp av vindturbin, solfanger, solceller og vedovn med vannkappe. Kombinert med etterisolering og oppgradering av varmekilder i boligen. som straks tilltak ble elektriske ovner erstattet med luft-luft varmepumpe, og en effektiv etasjeovn ble tatt i bruk. Taket ble etterisolert med 20cm isolasjonsull, og enkelte dører og vinduer ble skiftet ut. Overgang til LED punkter ble kun delvis gjennomført. Totalt sett ble boligens energiforbruk redusert med ca 60% og grunnlaget for å utvikle et plusshus var lagt.

Den største utfordringen ble fra start til slutt å få forståelse blant byrokratene. I en kommune som både manglet kunnskap og interesse for bærekraftig miljøbygg, og plusshus ble møtt med et stort "nei takk" ble dette en lang kamp som har gitt oss stor kunnskap om kommunale politiske prosesser og ulike agendaer som lokalpolitikere sitter med.

Utover byråkratiets hindringervar det svært vanskelig å finne vindturbiner som holdt ønsket standard. Det vi definerte som et realistisk behov var en turbin som kunne produsere mellom 4-11 kw. Flere av de produsentene som vi fikk tak i, ønsket ikke å levere til Norge, og vi endte opp med en Kinesisk 2kw vindturbin med 3 akser. Denne fikk aldri godkjenning for montering, og befinner seg fremdeles pakket ned i esker.

Solfanger leverandører hadde i en lengre periode slitt med den daværende teknologien, og utfordringer med å få systemene til å fungere hensiktsmessig. Det var lekkasjer, sprekker, ikke funksjonelle styrings enheter som medførte at varmt vann ikke sirkulerte effektivt i gulv, og der det skulle varmes. Denne teknologien var fremdeles ikke moden, og har den dag i dag et negativt rykte etter diverse introduksjonsvansker.

Prisene, og effektiviteten på solcelleanlegg var en utfordring, og uansett hvem vi spurte og rådførte oss med ble kompatibilitets spørsmål aldri skikkelig besvart.

Mens selve prosjektet ble kraftig forsinket, utviklet vi over denne tiden en web portal der vi begynte å samle sammen informasjon om ulike støtte ordninger, tilskudd, leverandører og teknologi. Siden er fortsatt under utvikling og har over tid blitt en verdifull kilde til kunnskap og informasjon: www.sologvind.no

Etter 4 år ble prosjektet avlyst, og vi har brukt læringsprosessen effektivt under prosjektering av et nybygg som har et vugge til vugge perspektiv med negativt forbruk, egen energiproduksjon, og bærekraftig tilnærming fra alle områdene vi har klart å prioritere. Dette omfatter giftstoffer, energieffektivitet, bruk av emballasje, avfall, etc. Prosjektrapporten kan sendes på forespørsel, og er offentlig tilgjengelig på Husbanken sine sider.

Plusshusprosjektet på Skåtøy i Kragerø er planlagt fullført innen 2013. Boligen oppføres i Porebetong, og kombinerer sol, vind og ved som energikilder.

For mer info: www.sologvind.no



Plusshus i Norge

ZERO har for lengst bekreftet i sin plusshus-rapport fra september
2009, der det konkluderes med at det er fullt mulig å bygge bygninger med plusshus-standard i Norge. Den teknologiske utviklingen har dessuten ikke stått stille siden 2009, dessuten har det vært en positiv (negativ) prisutvikling som gjør det langt mer realistisk å prosjektere plusshus nå en for bare få år siden. Likevel å vi erkjenne at det ikke er direkte økonomisk lønnsomt å bygge plusshus. Og i dag står utbygger for hele kostnaden alene.

Hovedutfordringen og nøkkelen til omstilling ligger derfor  i å gjøre det økonomisk mer lønnsomt å bygge med plusshus-standard

For større private byggeprosjekter, der utbygger ikke vil oppleve besparelsene og inntektene av fremtidig energioverskuddssalg, må
incentivet i større grad være basert på offentlig tilskudd fra eksempelsvis  Enova. For at tilskuddene skal fungere, må de tilpasses til plusshus, og ikke basere seg på passivhus standaren, eller lavenergiboliger.  Les mer om tilskudd: http://sologvind.no/tilskuddsordninger/

Konklusjonen er at det er verken teknologi eller klimaforhold som holder igjen utviklingen, men derimot det offentlige byråkratiet som ikke har gjennomført de nødvendige regelendringene.

Med enkle grep, gjennom en tydeligere og sterkere energi- og miljøpolitikk, kan det offentlige tilrettelegge og oppfordre til fortgang i den uunngåelige omstillingen til fornybar energi produksjon.

Plusshus-standarden må innføres nå, for å bygge og trygge fremtidens levestandard, og møte utfordringene med stadig større klimagassutslipp og global oppvarming.

Følg oss på våre sider: www.sologvind.no  -vi prosjekterer plusshusprosjekter i Norge i dag.

Kriterier for Plusshus standard

Kriteriene for plusshus-standard er et tilstrekkelig lavt energiforbruk og utvinning av lokale fornybare energikilder, slik at
energiproduksjonen dekker bygningens samlede energiforbruk gjennom dets livsløp – fra bygging, normal drift og bruk, til
rehabilitering og riving. Et vugge til vugge perspektiv.

I tillegg til å dekke eget behov for elektrisitet og varme vil enkelte bygninger i perioder kunne produsere et betydelig energioverskudd, som med dagens infrastruktur kan tilføres kraftnettet. Smartmålere finnes allerede i dag, og er på full fart inn i ordinære bygg.

På sikt vil satsing på plusshus som standard i bygg bransjen medføre at Norge kan produsere mer energi enn det forbruker, og tjene penger på fornybar energieksport til Europa. Vi er allerede ledende innen vannkraft teknologi, og Norge har de beste forutsetninger til å ta nødvendige grep for en slik omfattende reform.

For å sette skikkelig fart i prosessen, behøves det tilskudd som reduserer risiko for utbygger, og gjør det lønnsomt for den enkelte som går i gang med pilotprosjekter. På sikt vil teknologien bli både rimeligere og enklere å installere og i et økonomisk perspektiv vil plusshus langt på veg kunne betale sine merkostnader i form av egen energiproduksjon.

Følg gjerne med på vårt plusshusprosjekt, og andre bærekraftige pilotprosjekter på våre sider: www.sologvind.no



Plusshus standard er fremtiden

Samfunnet vårt er pr i dag bygget opp rundt fossile og ikke-fornybare energikilder. Etterspørselen etter energi stiger stadig, og etter hvert som oljeepoken dabber av, vil vi stå overfor betydelige utfordringer og omstillingsprosesser, for å kunne opprettholde dagens levestandard. Dette er ikke forenelig med bærekraftig utvikling hverken fra et miljøperspektiv eller økonomisk perspektiv. Konsekvensene av dagens forbrukssamfunn vil komme ukomfortabelt brått på i løpet av de kommende tiår, og stadig økende energibruk kombinert med  instabiliteten i økonomien er konsekvenser av at energiepokeskiftet allerede er i gang.
 Det offentlige kan og bør forberede samfunnet på denne uunngåelige situasjonen, ved å oppfordre og tilrettelegge for byggevirksomhet med positivt energiregnskap. Plusshus både reduserer klimagassutslipp, bidrar til nye økonomiske vekstområder, og vil være nøkkelen til å løse klimautfordringene vi står ovenfor.

Rundt 40% av energiforbruket i Norge forbrukes i bygninger. Dermed vil fremtidens utfordringer minke, dersom energiforbruket i
både eksisterende og nye bygninger reduseres. Dersom vi legger oss på en linje som tilsvarer plusshus standard.

 Den rådende faglige tilnærmingen er at fokuset på lavenergi har oppnådd mye, men det er plussenergi og nullutslipp som gjelder fremover.

Byggebransjen tilegner seg stadig mer kunnskap om hvordan man kan bygge med energioverskudd, samtidig som teknologiske fremskritt innen jord- og sjøvannsenergi sikrer et effektivt og stabilt tilskudd til de typiske fornybare energikildene sol-, vind- og vannkraft. Da er det paradoksalt at det er en forsvinnende liten andel av bygningene som bygges i dag, som bygges med plusshus-standard.

Les mer om plusshus og fornybar energi i bygg: www.sologvind.no

Plusshus er Fremtiden

Fremtidens Plusshus er tilgjengelig allerede i dag. flere pilotprosjekter og studier viser at det er mulig å prosjektere plusshus boliger i ulike størrelser i Norge som går med energioverskudd gjennom et helt år.

Nå må vi få fart på prosessen, og motivere flere til å velge plusshus, og passivhus standaren alene løser ikke nødvendigvis klimautfordringene vi står ovenfor i dag.

Gjennom rehabilitering er det mye som kan gjøres for å gjøre dagens bygninger mer energieffektive og øke bruken av alternativ fornybar energi til oppvarming. Siden disse bygningene fortsatt vil være i bruk i flere tiår fremover, er dette svært viktig å ha fokus på.

De største mulighetene for energibesparelser og bruk av fornybar energi ligger likevel i nybygg, der husene planlegges med totalintegrerte løsning med energieffektivisering som hovedmål.

Lavenergihus, passivhus og plusshus er fremtidens bygg. I løpet av noen år sannsynligvis krav til passivhus blir innført som standard for alle nybygg.

Norsk standard for lavenergihus og passivhus ble vedtatt i 2010, og fås kjøpt hos Norsk Standard.

Lavenergihus er et godt utgangspunkt for å prosjektere plusshus. Forskjellen er at bygget produserer lokal energi som kommer fra fornybare kilder. I hovedsak vil dette være Sol og vind energi.

Les mer om plusshus, sol og vindenergi på: www.sologvind.no 

Plusshus er nøkkelen til bærekraftig utvikling i bygg og bolig

Miljøvennlige boliger og bygg

Regjeringen har som mål å stimulere til bærekraftig kvalitet i boliger og bygg. Dette gjøres gjennom å satse på tiltak for å fremme lavere energibruk og stimulere andre miljø- og klimavennlige løsninger i boliger og bygg. Statens bygningstekniske etat driver aktiv kompetanseoppbygging i kommuner og byggenæring på dette området.

Bolig- og byggsektoren står i dag for nærmere 40 prosent av energibruken og 40 prosent av materialbruken, mens byggavfallet utgjør om lag 40 prosent av avfall til deponi. Klima- og miljøutfordringene vi står overfor gjør det stadig viktigere å bygge med god kvalitet og satse på jevnlig fornyelse av den eksisterende bygningsmassen.

Bærekraftig kvalitet i boliger, bygg og bygde omgivelser reduserer miljøbelastningene og bedrer livskvaliteten også for kommende generasjoner.

Nå er det behov for flere private initiativ og pilotprosjekter. Grunnlaget for vårt klima de neste 20 år legges i dag, og både nybygg og rehabilitering av eksisterende boliger er blant de tilltak med størst effekt på lokalt og globalt forbruk av energi og potensiale for reduksjon av klimagassutslipp.

I Norge er det mulig å bygge plusshus som kombinerer effekten av sol, vind og ved. Det er mulig å skaffe seg overproduksjon som kan gå til fastnettet, eller tl å lade el-bil.

Du kan lese mer om dette, og våre egne plusshusprosjekter på: www.sologvind.no

Plusshus er fremtiden for bærekraftig utvikling

Plusshus betyr kort og godt: Lokalprodusert fornybar energi

Med dagens befolkningsutvikling, kommer stadig flere mennesker til å bo i byer. Med plusshus kan vi produsere store deler av energien vi trenger der vi bor.

 I dag fører energibruken vår til store skader på miljøet, som gruver, farlige utslipp, eller nedbygging av natur.

Bygg har lang levetid, så når vi bygger et plusshus i dag, høster vi resultater i morgen – og i mange år fremover. Plusshus er bærekraftig arkitetur i praksis, og med tanken på at bygg står for 40% av klimagassutslipp er potensialet enormt. Bygg er på mange måter nøkkelen til å løse klimautfordringene vi står ovenfor i dag.

Les gjerne mer om bærekraftig utvikling og plusshus på våre web sider: www.sologvind.no


Hjelp til plusshus prosjekter

Om du bygger nytt, eller vurderer en rehabilitering av eksisterende bolig kan vi bistå deg med å finne frem i ulike tilskudds -og støtteordninger.
 
Vi kan bistå med utforming av søknader, utarbeidelse av skisser, illustrasjoner, analyser og rådgivning innen teknologivalg, kompatibilitet og funksjonalitet/vedlikehold. Dette er minst like viktig for resultatet som den totale energiproduksjon og isolasjonsfaktor.
 
Sologvind  tilbyr  konsulent tjenester innen energirådgivning, prosjektering av nye bygg, rehabilitering og energieffektivisering med fokus på fornybar energi og bærekraftig arkitektur.
 
Se gjerne våre web sider: www.sologvind.no  Vi prosjekterer for tiden et av Norges aller første plusshus i Kragerø på Skåtøy.

Hvordan bygger vi plusshus?

Å prosjektere et plusshus krever at vi stiller strenge krav til materialvalvalg, byggtekniske løsninger, og nødvendigvis ny teknologi og samarbeidspartnere.  Vi må holde fokus på alle detaljer, og komptatiblitet er et av de store utfordringene.  Følg gjerne med på prosjektet, eller ta kontakt på våre sider: www.sologvind.no

Sologvind bygger et av Norges aller første plusshus, og våre erfaringer legges fortløpende ut på nettsiden, på blogg og på Facebook. Vi tilbyr også konsulent tjenester innen energirådgivning, prosjektering av nye bygg, rehabilitering og energieffektivisering med fokus på fornybar energi og bærekraftig arkitektur.


Norges første plusshus i porebetong

Spennende plusshus prosjekt prosjekteres i Kragerø på Skåtøy.





Hvorfor bygge plusshus?

Et plusshus løser to problemer på en gang. Det er energigjerrig, og produserer energi. Bygninger i Norge står for omtrent 40 prosent av den innenlandske energibruken. Halvparten av dette går til oppvarming. Hvis vi i Norge skal redusere våre klimagassutslipp, gjør vi lurt i å redusere utslippene fra bygg.